Read it.. Read it..

Lørdag morgen gikk en utrolig fantastisk gutt bort, er helt uvirkelig at det var deg det skjedde med Bjørnar. Tror ingen av oss skjønner hvorfor, du var jo bare 18 år og hadde hele livet foran deg. Du skulle begynne som lærling nå til høsten, og hadde store planer om å bytte ut golfen med en audi, audi var favoritt merke ditt. Nesten hvor enn jeg så deg så var det snakk om Audi, og prøvde noen å si at audi var et dårlig merke så protesterte du tvert. Jeg så deg aldri sur, du var alltid glad å hadde et smil om munnen hver gang jeg så deg. Du kom med mange morsomme spøker og kommentarer, som avsluttet med latteren din. Latteren din kommer jeg aldri til å glemme. Den var så herlig. Det er så uvirkelig, at du aner ikke. Vi hadde ikke så god kontakt, men du var en utrolig god venn. Hjalp meg gjennom tunge tider, du kom alltid med ting som fikk humøret mitt på topp igjen. Er så rart at siste skoledag var siste gangen jeg fikk se deg, vi skulle jo møtes på plattdansen, men så langt kom vi ikke. :\ Blir utrolig rart å ikke se golfen din kjøre gjennom tingvollvågen, eller på øra, blir rart å ikke få høre “Triiine!”, se smilet ditt å få en god klem med deg igjen, eller danse med deg på fest. Kommer til å bli et tomrom som aldri blir fyllt. Det var ikke til å tro at det var deg, da jeg våknet på lørdagen. Jeg måtte dobbeltsjekke flere ganger før jeg var sikker, men enda har det nesten ikke gått opp for meg. Du var en fantastisk gutt Bjørnar, du hjalp noen om noen hadde vondt. Du brydde deg om alt og alle! Tusen takk for de 4 årene jeg fikk kjenne deg, dem betyr mye.
Sov godt Bjørnar, vi seès en dag <3
Vi alle savner deg! <3