Read it.. Read it..

Sorry for lite blogging i det siste, men har vært alt for fint vær til å sitte på pc’en å blogge, så har heller tilbringt dagene på stranden, med opptil 28 grader i vannet. Herlig.

Dagen idag har jeg brukt til å se på Ole Gunnar Solskjær’s site kamp med Manchester United mot det spanske serielaget Espanyol. Planen var å dra til Manchester og Old Trafford å se kampen idag, men gikk litt skeis da jeg dro til Slovenia så det ble det ikke noe av, hadde bestilt turen og greier, men neida. Var spesiellt å se kampen idag, iogmed at jeg har levd med Manchester United og Solskjær i 17 år. Det var skikkelig rørende å se 20Legend komme inn med Noah og Karna før kampen begynte, jeg hadde frysninger nedover hele ryggen og armene, og tankene som kom opp var “tenk DER kunne jeg ha sittet nå!” , og tro meg, jeg angrer.

70 000 Manchester United-fans reiste seg og applauderte Ole Gunnar Solskjær da han kom inn som superreserve for siste gang på Old Trafford.
Det var spesiellt å se Ole Gunnar komme inn som innbytter i det 68′ende minuttet. Hadde håpet at han skulle spille mer enn 20 minutter, men skjønner han siden han har kneskade. Det var nervepirrende minutter da han kom inn, å litt tårer i øynene. Han var på nære nippet å score 2 ganger og at det var hans aller siste kamp på fotballbanen. Han hadde ønsket at United tok hjemmeseier siden det var hans siste kamp og at spillerne ga 100% fra begynnelse til slutt, og han fikk det han ville. Jeg vil anta at det her er den mest spesielle fotballkampen jeg har sett, og det kommer til å ta lang tid før jeg glemmer den.

Takk for alt Ole Gunnar. You’re hero #1. : )
Vedder på at du har gjort Kristiansund, Møre og Romsdal og Norge veldig stolte i løpet av årene dine på fotballbanen : )